Hei, og god søndag! I dag er det grøtens dag, og da måtte selvfølgelig frokosten bli en eller annen type grøt. Jeg landet på byggrynsgrøt fra Fjordland som jeg «pimpet» opp med rosiner og hakkede mandler. Det var veldig godt! Jeg liker egentlig best å lage alt fra bunnen av selv, men noen dager er det bare godt å ha det litt enkelt. Spesielt på søndager. Byggrynsgrøt tar meg rett tilbake til barndommen. Gjett om jeg var glad og takknemlig når jeg fikk det servert. Og noe som kanskje er enda bedre, er sviskesuppe med byggryn i. Men det er jo mer som en dessert.
Men i dag er det grøten som gjelder. Det er den som er i fokus. Grøt er jo nesten som Norges nasjonalrett (hvis du ser bort i fra fårikål, Grandiosa, taco, kjøttkaker, pinnekjøtt og ribbe). Neida jeg spøker bare. Men grøten har vært en viktig del av Norges kost i mange hundre år. Den var god energi for «fattige» folk, og har nok blitt sett på som en litt gammeldags matrett de siste 20 årene. Som barn likte jeg alle varianter (bortsett fra semulegrynsgrøt, som hadde en sånn merkelig konsistens), som voksen så har det liksom vært risengrynsgrøt i desember og rømmegrøt på Sankthans. Ikke noe særlig mer enn det. Men nå de siste årene har liksom grøten kommet litt tilbake. Den kan kjøpes i små beger istedet for yoghurt, den selges i poser som man bare blander med kokende vann, og det finnes utallige oppskrifter rundt omkring på nett. I dag er det ikke bare kanel, smør og sukker grøten skal toppes med, men nøtter, frø, frukt og både ferske og frosne bær. Grøten har fått en ny renessanse, og jeg digger det. Jeg syns det er godt å kunne bytte ut brødskiva til frokosten innimellom. Så jeg kan love dere ihvertfall et par grøtoppskrifter på bloggen framover. Ønsker dere en videre fin grøtdag.
